handikapbloggen fortsetter

store og små bokstaver er uvensentlige, jeg skal prøve med noen punktum og kommaer.

onsdag fikk jeg tlf, at jeg var velkommen til søf for å operere hånden min dagen etter, jeg sa seff jatakk. drosje skulle komme og hente meg 07.30, og det gjorde den, men siden jeg skulle møte fastende så ble det en stille tur fra min side, jeg prater ikke om jeg ikke har fått kaffe og rullings på morningen.

Vel nede, og oppe på ortopedisk avdeling så fikk jeg faktisk en seng, yey, slett ikke verst med de køene jeg ble forespeilet. kan det være alderen? jeg slumret så godt jeg kunne i den deilige sengen, det ER slitsomt med gips og veldig høye skuldre, og så ikke mat eller drikke på et utall av timer!

etter masse skjemautfylling, og innsttelse av veneflon og drypp, så ble jeg hentet ned til opperasjonsavdelingen,etter ca 30 min venting der kom anestesilege, og det var ikke bare bare: De driver å forsker i nye måter å bedøve på, noe som innebærer at man blir satt på elektroder, og så skal de via åstikke i halsen finne rett nerve og sette den ut av spill. eller noe sånt. andre kan sikkert forklare dette bedre, Bodil?

De stakk og de stakk i halsen, traff nerver i skulderen, nakken,maven og overarmen, men ikke underarmen! til slutt sa jeg stopp, nå går vi for narkose! ja, de var enige, heldigvis. og jeg sa ifra som alltid, at jeg får alltid veldig lavt blodtrykk etter narkose, det er normalt for meg,så ikke bli bekymret.

Bare at denne gangen fikk jeg skyhøyt blodtrykk,hehe, så det ble noen timer ekstra på oppvåkningen, og ikke tale om å sende meg hjem samme dag! opperasjonen gikk bra da, jeg har nå en plate i armen! Tøft!

Så det ble en uventet natt på avdelingen, og jeg hadde vondt vondt vondt, fikk smertestillende hver annen time natten igjennom, sov lite, først på legevisitten dagen etter ble det oppdaget at bandasjen var alt for stram! Oh lykke, da den ble klippet opp!

må nevne at når man ligger der i en seng, inne på et rom med døren åpen, så hører man og ser mye, og jeg er ikke imponert over alle ansatte der, nå kan jeg ikke tittelen på alle på avdelingen, men når en person som steller en eldre dame i sengen ved siden av meg høylydt beklager seg til en kollega at :jeg trodde jeg skulle slippe pasienter i dag, jeg har 30 slides som skal settes i en powerpoint og er veldig stresseet nå…. det behøvde ikke den hjelpeløse damen å få høre på!

Andre baksnakket hverandre, og de vitset om andre pasienter lengre nede i gangen, uhørt spør du meg.

På skolen t.eks, om jeg hører slikt, så har jeg ikke problemer med å heve røsten og si ifra at hei der, nå får jeg vite ting jeg ikke vil, og jeg kan ikke se at vedkommende er her og kan fosvare seg? men som pasient så ble jeg veldig usikker på hva å gjøre……. Det var ubehagelig!

Så skulle jeg hjem, på fredag, og da er det slik at rekvisisjoner på taxi blir sendt ut fra sykehuset, så kommer det sjåfører som samler opp de som skal i nogrnlunde samme område, og det er jo greit, alle vil jo betale minst mulig i skatt. men et ektepar jeg havnet i drosje med, de skulle til østbygda i rakkestad, hvilket var fra en dårlig hovedvei, så 5 km inn på skauen, og så inderlig langt inn på skauen på de fæleste veier var nermest utålelig for oss to som var nyoppererte! oh my god! og en annen dame skulle til ørje og sist av, hun skulle hele tiden vite hva klokka var, og hvor langt er vi kommet nå???

jaja, jeg må si det var utrolig deilig å komme hjem til slutt, men må si igjen:Pasientreiser! DET er det liten kunnskap om både på sykehuset og sjåførene, det står fremdeles til stryk!

 

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

4 svar til handikapbloggen fortsetter

  1. Bodil sier:

    bruk same metode som på jobben: sei frå på same måten. det er slike historier som gjer at eg ikkje alltid er like stolt av å arbeide i det norske helsevesenet.Pasientreiser skal vere medisinsk forsvarlege – skulle ønske at dei også skal vere behagelege. Det er vanskeleg å vurdere kor mykje smerte og ubehag du er villig til å betale for over skatten. eller motsett: kor lite smerte og ubehag du fortener for alt du ha betalt i skatt.

  2. Bodil sier:

    og du treng ikkje vere med på forsøk viss du ikkje vil. viss du har gått med på forsøk, kan du trekkje deg når som helst. Dvs at viss ny anestesimetode under forsøkt er ubehageleg, kan du be om standardmetode kva tid som helst.

  3. Godt å høyre du er i god behold heime igjen. No får vi håpe det gror fint og fort 🙂

    Har opplevd kun ein liknande episode som med den sjukepleiaren, men det var under avslutninga av første op. På avdelingane har eg aldri registrert noko liknande, – har tvert imot vore imponert over at dei takla stresset vi observerte med godt humør.

    Bodil: kvar gong eg høyrer/ser uttrykket «medisinskfagleg forsvarleg» i nyheitene tenkjer eg automatisk: «Kva er det no dei skal kutte på» 😉
    Vart køyrd 12 mil «ekstra» sist eg vart sendt heim frå Førde.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s